Frøken Makeløs

Det er på tide med noen nye impulser, jeg føler at jeg oversvømmes av kvalmende klisjeer på alle kanter.

For eksempel skjønte jeg at det å ditche min fashion mag-addiction hadde vært en veldig god ide da jeg i dag sprakk og kunne lese for hundre-og-n'te gang at en eller annen semi-kjendis uttalte "jeg syns alle skal følge sin egen smak liksom, jeg følger med på moten og sånn men jeg er jo ikke en slave av den akkurat". Omg, kan de vær så snill å finne på noe nytt? Er det noen som noen gang har innrømmet at de er moteslaver? Neivel, så slutt å spørre om det da, dustete motejournalister.

Men på fredag var jeg på Brunt & Billig-pubrunde med femti-seksti andre og der fikk jeg definitivt noen nye impulser - jeg er jo ikke akkurat den som pleier å frekventere Queens og de stedene der. Og bare så dere vet det så er Beate og jeg de vakreste jentene som noen gang har vært på Destiny Cafe i Skippergata. Der har de dessuten mye fascinerende kunst på veggene, blant annet noe som antagelig er et slags gitter i smijern - og det er faktisk verdt en million kroner. Jeg kødder ikke asså.

Når man drikker en øl hvert førtiende minutt på sju steder på rappen så skulle man kanskje tro at man ble litt full. Neida, ikke denne jenta. Eller, eh - det trodde hvertfall jeg. Helt til jeg dagen etterpå da jeg kom på at jeg nok hadde hatt litt problemer med å orientere meg sånn utpå kvelden og derfor hadde plassert et ordentlig vått kyss midt på brilleglassene til kveldens helt (oida, hvor var munnen din igjen?). Ikke lenge etterpå spiste han pottis så det sprutet biter helt inn i min munn. Fnis. Hadde det vært dagslys ville vi antagelig reagert med sjokk og vemmelse på begge episodene, men etter mange brune halvlitere ble vi begge først litt forfjamset og deretter latet vi som om ingenting hadde skjedd. Ah, det er digg å være slack i fylla.

Etiketter: Livet liksom