Frøken Makeløs

Etter en uke med moteblogging er det nå på tide å ta en aldri så liten oppsummering.
Har det vært moro? Ja det har det så absolutt, hvertfall for min del. Lesertallene har skutt i været – det har stort sett vært mellom 3-400 unike lesere her daglig den siste uken (i tillegg til de ca hundre som abonnerer og leser bloggen gjennom rss-feed) og totalt antall sidevisninger endte ganske nøyaktig på 5000.

Enda mer gledelig er alle kommentarene jeg har fått. Jeg syns det er like stas at en del av de gamle kommentatorene har holdt stand (var veldig bekymret for at dere skulle bli borte denne uken!) som at så mange nye har lagt igjen en hilsen. Dessuten blir jeg veldig glad når jeg ser at noen som ikke blogger selv har kommentert på en post, for det betyr jo at bloggebyen har relevans også for andre enn vi som bor her. Til slutt så må jeg si at jeg har satt litt ekstra pris på de mennene som har bidratt til aktivitet i kommentarfeltene, samt de av dere som har hengt med til tross for at dere ikke har noen uttalt moteinteresse selv. Jeg håper det betyr at jeg har presentert stoffet på en inkluderende og allmenninteressant måte.

For min egen del så har denne bloggeuken vært annerledes, utfordrende, travel og veldig, veldig morsom. Å legge ut bilder av seg selv under tittelen ”(gårs)dagens outfit” for at andre skal vurdere og bedømme ens egen klessmak er mye skumlere enn jeg hadde trodd – det samme gjelder for den posten der jeg åpnet for spørsmål fra dere. At veldig unge jenter gjør dette i stor utstrekning, syns jeg fortjener applaus og kudos i massevis – jeg hadde aldri i verden turt å gjøre det da jeg var usikker og sjenert fjortis.

Men viktigst syns jeg uansett det er at jeg har fått satt fokus på mote som hobby og at jeg har turt å stå for min interesse for feltet. Det er ikke uten grunn at jeg ikke har moteblogget tidligere – jeg har blant annet vært redd for å bli stemplet som overfladisk, materialistisk, useriøs og for å bli beskyldt for å bare være interessert i å øke lesertallene. Det siste er som kjent ikke god tone blant seriøse og flinke bloggere – man skal jo blogge for bloggingens skyld og ikke for å bli lest av flest mulig.

Når jeg tvert i mot har fått utrolig mye støtte og bøttevis av hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger, så ser jeg jo at frykten var ganske så ubegrunnet. Jeg har lenge kjent på at det er urettferdig at moteinteresse så ofte blir behandlet på en nedlatende måte, men det var først da jeg satte meg ned og strukturerte tankene mine at jeg ble overbevist om at min interesse for klær er like viktig eller uviktig som alle andre hobbyer.

Og nå tenker jeg at det hadde det vært så fint om vi kan ta med oss noe av dette videre. At det vi gruer oss for ikke nødvendigvis er så farlig når det kommer til stykket og at mennesker er mer villige til å akseptere hverandre enn vi kanskje frykter. Og viktigst av alt; hvis du føler deg urettferdig behandlet så er det bare å samle sammen det du har av argumenter og mot - og slå tilbake.

Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt, Fashion, Livet liksom, Ting jeg ikke visste