Det kommer bara leda till nåt ont
Jeg savner hendene dine. For de er varme selv om det er kaldt ute og så passer de så fint sammen med mine. Armene dine, når du holder rundt meg og sier at alt kommer til å gå bra selv om jeg er bitteliten og litt redd. Og føttene dine - og tankene - som liksom alltid er sånn i takt med mine. Pusten din, halsgropen din og latteren din når du syns jeg har sagt noe morsomt. Og alt det fine du hvisker i øret mitt som ingen andre får høre.Jeg savner selvstendigheten min, den som gjorde at jeg alltid klarte meg helt fint selv. Fornuften, kynismen, den ironiske distansen. Livet mitt sånn som det var - litt tomt men så utrolig mye enklere. Tankene mine, når de hadde plass noe annet enn bare deg.
Kollegaen min dulter meg i siden og lurer på hvorfor jeg er så stille. Og jeg er rasende på kopimaskinen, for akkurat som alt annet i verden så virker den ikke som den skal når du er borte.
Så går jeg hjem og hører på Säkert for hundreogtjuende gang: Kyss mig inte, det kommer bara leda till nåt ont - ändå.
Etiketter: Singlesnakk
It's just a bittersweet symphony, naar alt kommer til alt? Huffda froekna. Er dette noe som gaar over? En verbal dose varm sjokolade med mashmallow paa toppen kommer din vei herfra...:) I haap om at sjokolade kurerer gruff!
Treffende sang.
Det er litt, nei veldig skummelt når man blir oppslukt av det hele og man føler man taper uansett.
Håper du føler deg bedre. Etter hvert..:)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
hmm... men det skal da ikke være en selvmotsigelse. Som ei god venninde sa, á være forelsket er det ultimate beviset pá at man kan ha det morsommere enn hva man gjör det til selv.
Men á ha det morsommere sammen, at det er enklere á gjöre det sammen, at det er bedre sammen er ikke det samme som at man ikke klarer sjöl!
Uansett, han er heldig han som fár sánne ord fra deg;)
skulle stá motsigelse, ikke selvmotsigelse....
GRATTIS, det er i boks? :-D
Krissy.
Huffdda, savner slik, har dete ikke godt, - spiller sanger om og om og omigjen. *trøster mykt*
Det blir bedre.
Du verden, jeg må visst være sture sløv i hjernen min i dag.
.. Var så sikker på at det ble en god slutt. Søren!
krissy.
alterego: nei, kan man vite sånt da? takk og takk for kakao! :-)
frøken skavlan: ja, sangen er helt nydelig. og jeg føler meg bedre allerede :-)
örn: nei det er vel så. men det er enklere å være alene på mange måter, selv om det er tristere også.
krissy: hvilken boks?
tonita: takk for trøst, snille du :-)
krissy: det er jo det man aldri vet..
Det var bittersøtt og poetisk. Men selv om kjærligheten er vanskelig, betyr det ikke at man må gruble så mye over den i etterhånd?
Som tidligere refererte Strindberg, er det ikke så mye man kan gjøre med fortiden ut over å mimre og lære til neste gang?
Men jeg setter pris på at du deler den delen av følelsene dine på bloggen. Det er jo det som gjør deg annerledes :-)
stian: beklager utrolig sent svar, så ikke kommentaren din før nå!
takk for det! nå som jeg har fortalt dere om min forelskete sivilstatus er det jo ingen grunn lengre til å late som at dette handler om tapt kjærlighet. det det er snakk om her er at det innimellom er litt skummelt å bli forelska fordi man mister litt fotfestet. og så handler det om at helten min hadde reist hjem til der han bor, for han bor ikke her hvor jeg bor.
jeg håper jeg kan fortsette å skrive følelsene mine selv om single-statusen nå ser ut til å glippe! :-)