Saint Thomas: A long long time
De fleste har vel klart å få med seg at Saint Thomas døde på mandag. Det syns jeg er skikkelig trist. Han var en snåling og snålinger er det alt for få av her i verden. Ok, så var han ganske dårlig i engelsk, spilte en hel halv konsert med ryggen til publikum og skjelte ut arrangørene fra scenen på en konsert i Royal Albert Hall. Men alt det der spilte liksom ingen rolle når han lagde så utrolig fin musikk!
Her får dere A long long time fra platen Hey Harmony (2003) som vel kan kalles hans kommersielle gjennombrudd. Les mer om Thomas her.
Etiketter: Makeløs musikk
Det var forferdelig trist å få nyheten om Thomas' bortgang. Vi har altfor få særinger blant oss, og Thomas var en skikkelig ærlig og down-to-earth særing, med et stort musikalsk talent...
Det varmer å se at vi er flere som føler savn.
Ja, han virket som en fyr som var seg selv på godt og vondt. Det bør verden vite å sette pris på!
Han var en særing, og kanskje derfor så god på sitt beste og dårlig på sitt verste. Flere klassiske låter vil leve lenge etter hans triste bortgang. Selv mener jeg Cornerman var hans gjennombrudd.
Å, var DET han. Husker at jeg syntes det var så kult å høre på han. Man hører at han er norsk når han synger.
Knut: Så lenge vi er enige om at han hadde et gjennombrudd så er ikke detaljene så viktige for min del :-)
care: ja, man hører at han er norsk, men det gjør liksom ikke noe :-)