Som kjent var jeg på seminar i forrige uke og da jeg ved middagsbordet på torsdagen hadde klart å plassere meg ved siden av/rett overfor menn fra henholdsvis India, Sri Lanka og Sør-Afrika var det åpenbart at jeg måtte benytte sjansen til å spørre dem ut om cricket. Jeg ser aldri sport på tv og har bare vært på en eneste fotballkamp i mitt liv (som jeg hatet) men jeg har litt troa på at cricket kan bli min sport. Å se på altså, ikke spille. Jeg har jo skjønt såpass at de fleste ikke forstår noe som helst av denne sporten men etter at Sri Lankeseren hadde forklart the basics virket det ikke helt uoppnåelig å få med seg hva som skjer når jeg en gang kommer meg på en kamp.
Det mest fascinerende med cricket er uansett tidsaspektet. Nå for tiden spilles stort sett dagskamper som ”bare” varer i fem-seks-sju timer, men tidligere var det vanlig med såkalte test-matcher som varte fra tre til seks dager. Noen av dem hadde til og med en innlagt hviledag, men det at man brukte lang tid på en kamp var på ingen måte en garanti for at den ikke endte med uavgjort.
I følge mine cricketvenner fra forrige uke er årsaken til at cricketkamper varer så enormt lenge at spillet i stor grad ble utviklet av engelske kolonister med alt for mye fritid. For å få tiden til å gå i et fremmed land fant de rett og slett opp et spill hvor hver kamp tar mange dager. Smartinger!
For øvrig har jeg blitt fortalt at da europeisk fotball ble forsøkt innført i USA på søttitallet hadde man en egen måte å få inn nok annonsørpenger på. For å være sikre på å få mange nok reklamepauser i løpet av en tv-overført fotballkamp hadde dommeren en mygg på øret hvor han fikk beskjed om å hale ut tiden når for eksempel en spiller falt og slo seg. Selv om spilleren følte seg uskadet og pigg fikk han streng beskjed om å holde seg nede på gressmatta helt til dommeren fikk instrukser på øret om at reklamepausen var over og spillet kunne fortsette. Og da skjønner man kanskje hvorfor soccer aldri slo helt an blant amerikanerne?
Etiketter: Resten av verden, Ting jeg ikke visste
Som kjent var jeg på seminar i forrige uke og da jeg ved middagsbordet på torsdagen hadde klart å plassere meg ved siden av/rett overfor menn fra henholdsvis India, Sri Lanka og Sør-Afrika var det åpenbart at jeg måtte benytte sjansen til å spørre dem ut om cricket.
Er`re mulig med så nitidige spill??
DET er kjedeligere enn å se maling tørke, dët! -Spark til Amos Keppler på den siste der, hvis du var oppdatert på den fronten. :-(
Kr.
En ting jeg liker med cricket, er at å protestere mot dommeravgjørelser er uhørt - det eneste som tillates er et høflig spørsmål, og hardere protester vil bli møtt med bøter og utvisning!
Her er forøvrig en artig artikkel om cricket fra New York Times, skrevet av en inder (tidligere assisterende generalsekretær i FN): Our Cricket Problem.
neida, det er det jeg tror det ikke er, ser du. jeg tror det er et skikkelig bra spill, så nå skal jeg snart komme meg på en kamp. og da følger selvsagt rapport.
amos keppler-fronten er jeg nok ikke oppdatert på nei. burde jeg være det?
erlend: jeg spurte cricket-vennene mine om dette med at det er en gentleman's sport og det avkreftet de, hvertfall delvis. og spillerne har visstnok ikke hvite klær lengre heller - sjokkerende!
bra artikkel, en del gode spark til amerikanerne der :-)
Cricket er en fantastisk publikumssport. Nár jeg studerte hadde jeg et semester i sörafrika hvor jeg jobbet som intern i et event-managment selskap. De hadde annsvaret for all "ikke-sportsligt event management" i den nasjonale cricket ligaen. Sá jeg ble ordentlig satt inn i denne sporten.
Det er rett og slett en topp söndag. Ta med seg picknick kurv, finne seg en flekk i "klokkesvingen" og drikke hvitvin, spise medbrakte godsaker og klappe i ny og ned!
Svaret pá memet ditt er pábegynt, men det blir en liten roman. Fryktelig göy á skrive om drömmedagen altsá.
örn: det er sånn jeg ser det for meg også. merkelig nok har det vist seg noe vanskelig å få med seg noen på cricketkamp, og det er liksom ikke helt det samme å sitte der med picnickurven alene. men jeg gir ikke opp!
har lest første del av memet ditt, loving it! :-)