Frøken Makeløs

Da jeg gikk på folkehøgskole for mange år siden var det særlig ett ord vi brukte absolutt hele tiden og det var å loke/være lokete. I det siste har jeg og noen av vennene mine begynt å bruke dette geniale nittitallsordet igjen, litt fordi det er morsomt med gamle, utdaterte uttrykk og litt fordi det rett og slett er veldig anvendelig.

Loke har ingenting med å luke å gjøre, som et Google-søk avslører at er en vanlig misforståelse. Å loke er å henge rundt uten å ha noe spesielt fore, som i "vi bare loka rundt i byen". Å være lokete er å være litt fjern og dust og ikke helt med, man kan for eksempel ha en lokete dag eller se lokete ut på et bilde.

Som med de fleste andre ord har jeg ikke filosofert særlig mye over opprinnelsen til loke-begrepet, men nå har Frøken Fräken møtt en (helt vanlig) gutt som påstår å være selve opphavet til loking. I følge historien begynte han og vennene å bruke "loke" om ting som var teite og latterlige etter at de lærte om norrøn mytologi på skolen. Grunnen var selvsagt at de syntes jotunen Loke hadde et skikkelig dustete navn.

Jeg går på scena, roper og skriker litt
Jeg kaller det rap,
du kaller det å loke bort livet sitt

Karpe Diem - Piano