Kulturkrasj til middag
Jeg har festlige kollegaer. Middagssamtalen i går var i utgangspunktet høflig konversasjon om den politiske situasjonen i Nepal, noe som aldeles ikke er et uinteressant tema, spesielt når en av dem man snakker med både kommer fra og bor i Nepal.Etter hvert begynte vi å snakke om bigami, som visstnok er tillatt i noen områder i Nepal. Single kvinnelig kollega mente at det måtte være drømmestedet for sånne som oss mens jeg påpekte at ettersom det er vanskelig nok å finne èn dugelig mann så ville det å finne mange gode kandidater for ekteskap være nærmest umulig.
Etter dette dukket temaet menn og amming opp på nytt og på dette tidspunktet ble det stadig mer norsk dominans i samtalen. Den nepalesiske mannen ble heller ikke merkbart mer skravlete da vi forsøkte å forklare hvordan sjekking på Smuget foregår og han syntes ikke å finne dette med giftering tatt av men fortsatt solskille på fingeren like underholdende som vi gjorde.
Da vi til slutt snakket om Descartes (ganske så kultivert i grunnen) og hoppet raskt fra "Jeg tenker, altså er jeg"til "Jeg tenker, altså er jeg single" (ikke fullt så kultivert kanskje) så sa nepaleseren rett og slett takk for seg. Det kan jo ikke være det at han syntes samtaleemnene var kjedelige eller noe så jeg tipper at han ganske enkelt følte at han hadde fått nok nyttig informasjon for en middag.
Kulturforskjeller er vanskelige greier asså.
Etiketter: Livet liksom
Jeg har hatt nepalesiske(?) studenter på jobben. Fine mennesker. Det de gjør, gjør de veldig bra. Dog, det de ikke er bedt om, gjør de ikke.
Det er litt sånn asiatisk greie, tror jeg. De er flinke i detaljer, men kan av og til miste oversikten. Eller kanskje de ikke vil ta ansvaret for å skaffe oversikten. Og vant til at folk forteller dem hva de skal gjøre.
Uansett, manglende giftering med tilhørende skille og iøynefallende fraværende ring av brunfarge tror jeg knapt noen asiater ville finne morsomt.
Klem,
Stian
Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det heter nepalske eller nepalesiske men syns liksom det er litt mer scwung over det siste.
Det har kommet ganske tydelig frem de siste dagene at afrikanere hvertfall er veldig mye mer opptatt av strukturer og komiteer enn det asiatere er. Vittig å sitte på sidelinjen og observere denslags :-)
Vel, denne nepalesiske mannen har hvertfall tøyset kontinuerlig om samtaleemnene etter den middagen, type "før jeg setter meg sammen med dere - kan dere fortelle meg hva dere har tenkt å snakke om?". Det syns jeg er tøft av han, tyder på masse selvironi.
Klem til deg og :-)