Frøkna er hjelpsom
Javel, så sitter man her. Som vertskap og ansvarlig for alt som går galt og alt som går riktig på en femdagers konferanse med gjester fra hele verden. Det meste har i grunnen gått overraskende bra, for eksempel holdt jeg på å dø av sjokk da jeg så at (nesten) alle var klare til avreise fra Oslo på det tidspunktet de skulle være klare. Å gjete bølingen ned til Oslo S gikk også temmelig smertefritt, bortsett fra to stykker som klarte det mesterstykket å miste alle andre sånn ca på Jernbanetorget. Men mine snille kolleger løp ut og sanket dem inn igjen og alle (nesten) ble med toget til Fredrikstad (hei Mirakel!)Det som forundrer meg er den umiddelbare sammenhengen mellom graden av tilrettelegging fra vår side og nivået av hjelpesløshet fra gjestenes side. Med andre ord; jo mer man tilrettelegger, er serviceminded og hjelpsom, jo mindre ansvar tar den enkelte for seg selv. Og vi snakker til dels skikkelig hjelpesløshet her nå; etter lunsj i dag kom en fyr bort og sa han hadde vondt i hodet og i dag morges fikk jeg telefon fra en som fortalte at hun hadde forstoppelse. Hva i all verden vil de at jeg skal gjøre med det? Tror de at jeg behersker healing eller har kontakt med Märthas engler?
Men i det store og det hele er det jo stas. Å se at planer man har lagt fungerer i praksis, å se at folk trives og at programmet går som det skal. At de rette menneskene dukker opp på rett sted til rett tid og å glemme alle de som hadde glemt å si fra at de ikke kom likevel.
Når jeg blir stor skal jeg bli logistikksjef. Eller kanskje ikke.
Etiketter: Livet liksom
Ta til deg gode kommentarer om alt som går riktig.
Noter med liten men tydelig skrift alt som går galt, - som det er noe å lære av.
Norter i boka, og føy til ytterligere punkter ettersom uken skrider frem:
- hodepinetabletter
- avføringsmidler (stikkpiller/klyster/fikensirup - evt. alle tre)
- høyere konferansegebyr slik at overnevnte kan dekkes.
Ha en fin uke.
tonita, med erfaring fra helpdesken ved konferanse med over 2000 deltakere
Ohoi! Jeg skulle stått og tatt i mot dem på Fredrikstad stasjon. :D
*vifte med flagg og sånn*
tonita: ja, man kan sikre seg på alle bauger og fronter men min erfaring tilsier at jo mer man legger til rette for folk jo mindre tar de ansvar for selv. derfor er jeg ikke sikker på at det er så lurt for min egen del å ha alt mulig i bakhånd (man klarer jo uansett aldri å sikre seg for absolutt alt som kan skje)
mirakel: da hadde de nok blitt blide ja, hvis du sto der med norske flagg :-)
He he, du skal ikke undervurdere den lakserende effekten englene til Bærtha har. Du skulle ha nevnt dem i det minste.
Mvh Gretten som har stor tro på frøknas byråkratiske og tilrettelegger evner.
Takk for tiltroen, og om jeg skal si det selv så er jeg pretty damned good på akkurat dette. Jeg fikser hodepinetabletter, låser opp dører som ikke lar seg åpne og tryller frem mistet bagasje uten å blunke en gang. "Is there anything she can't do?" er en gjenganger faktisk, og det tar jeg som et tegn på at jeg gjør en god jobb (og ingen har så langt kommentert klærne mine :-)