Jobbirritasjoner
Det er ikke meg det er noe galt med, det er alle de andre. Noen dager er verden befolket av idioter og alt og alle er plagsomme. Her er topp ti-listen over de verste jobbirritasjonene:1. Når alle penisforlengende mailer havner i innboksen min i stedet for i spamfilteret
2. Når de jeg trenger å snakke med stadig sitter og skravler inne på en annens kontor. ”Møte” du liksom – du lurer ikke meg!
3. Når telefonen ringer og vedkommende i den andre enden av linja er sinna før jeg har rukket å si hallo. Å snakke i telefon med noen som tygger tyggis rett inn i røret er heller ingen höjdare
4. Når noen har spist opp all frukten
5. Samtalesnyltere i lunsjen. En samtalesnylter er en som bare sitter og hører på det som blir sagt uten å bidra til at lunsjen blir et hyggelig avbrekk i arbeidsdagen
6. Når man blir forstyrret midt i en viktig kaffepause
7. Når kopimaskinen ikke virker, selv etter at jeg har (forsøkt å) reparert den. Særlig hvis feilen oppstod da den som var før meg holdt på å kopiere, og vedkommende bare har gått fra problemene
8. Møteplagere. De snakker masse om irrelevante ting som de har opplevd og er kritiske til alle nye ideer uten å komme med noen forslag selv. Skaper dårlig stemning og ekstremt lange møter
9. Når det er tomt for kaffe. Det er mer enn en irritasjon forresten – det grenser mot krise
10. Folk som ombestemmer seg tusen ganger og gir en million beskjeder og kontrabeskjeder i løpet av en planleggingsfase
Etiketter: Dette vil jeg gjerne ha sagt
tror nok du må roe ned på kaffen Frøken!
Har noen solt kaffen utover kopimaskinen mens de provde aa kopiere all frukten i dag?? eller noe i den stilen?
Forovrig hender det nok at jeg er en samtalesnylter. Hvis jeg tilfeldigvis sitter der, og det tilfeldigvis prates om noe jeg ikke vet noe om. Da bruker jeg ofte aa tie stille (og det er vel omtrent den eneste gangen, men likevel). Jeg tror likevel at jeg bruker aa bidra til at lunsjen er et hyggelig avbrekk..kanskje..jeg haaper det iallfall :)
Guro
-som haaper froken makelos faar en bedre dag i morgen :)
For en ukes tid siden satt jeg ved langbord med to samtalesnyltere på hver side i to timer og svor både eder og galle i mitt stille sinn på at slikt aldri skal skje igjen!
Heldigvis satt det to trivelige mennesker på den andre siden av bordet som også skjønte at samtalen måtte holdes i gang så kvelden ble reddet. Men irriterende var det.
Men det ultimate irritasjonsmomentet på enhver jobb er totalt fraværende fra listen din Frøken. Ansvarsfraskriverne. De som ikke har satt på kaffen når de kom tidlig på jobb, som leverer fra seg arbeid etter at fristen har gått ut, som aldri påtar seg en frivillig oppgave når de fordeles på møter og som aldri, aldri ser med egne øyne hva som faktisk kreves å bli gjort og bare gjør det sånn helt på egen hånd... Og ja, var godt å få det ut :D
Kanskje glemte du dem fordi du ikke har noen av den rasen på jobb, da er det bare en ting å si: Ikke bytt jobb!
Ad 5: - tausheten er 1000 gange bedre enn monopolisering av all samtale under lunchen, - slik var det hos oss i dag.
*pass på - ikke snakke for mye i lunchen*
anonym: hva da, drikke mindre kaffe? jeg? :-)
guro: det har ikke vært noe verre på jobb i dag enn ellers, det var bare i dag at jeg kom på å skrive dette ned. og jeg er også periodevis samtalesnylter, men de jeg snakker om er alltid stumme som østers med mindre noen snakker direkte til dem. det irriterer meg.
fantomet: godt å høre at det ikke bare er jeg som irriterer meg over sånne folk! jeg har lite å gjøre med ansvarsfraskrivere, men det er nok av andre irreterende folk på jobben :-)
tonita: hva med den der gylne middelveien? :-)
Det finnes ikke noe som heter for mye kaffe!
Ellers sier jeg ja til den gyldne middelvei ang samtaler og ja til mer frukt som ikke blir borte med en gang....
"Samtalesnyltere"?
Og jeg som alltid har trodd at jeg er snill og høflig når jeg klarer å holde kjeft istedenfor å rope "KJEEEDELIG!"
Alternativene er jo å enten late som man er interessert (kan være veldig vanskelig), eller bare avbryte folk og begynne å snakke om noe annet (slik at andre kanskje kjeder seg i stedet).
OK, jeg ser jo at du sikter til de som aldri sier noe. Men tenk om de ikke bare er stille som østers, men like interessante også!
Frøken Skavlan: Jo, det gjør faktisk det. En studentsommer i Bergen med dårlig råd gikk i stor grad ut på å drikke kaffe med påfyll på påfyll på diverse kafeer. Pengemangelen sørget for stort sett tom mage og resultatet var kronisk koffeinsjokk. Ikke bra :-)
Abre: Hvis folk snakker om kjedelige ting kan man jo styre samtalen pent over på noe annet. Men jeg snakker egentlig om ekstremvarianten her; de som overhodet ikke gir noe respons på det som blir fortalt (ikke "oi" eller "er det sant?" eller "så spennende" en gang) og dermed sørger for en rask død for alle forsøk på samtale. Grmpf.
"...styre samtalen pent over på noe annet..."
Jo, man kan kanskje det. Selv er jeg ikke flink til sånt. Etter noe minutter bla-bla kobler gjerne hørselen ut automatisk, og jeg er langt borte.
Abre: Hm. Bare så det er klart: En samtalesnylter er en som stoler på at alle andre til enhver tid holder samtalen i gang sånn at de slipper å bidra med noe selv. Jeg tror ikke det er helt sånn du er..?
Takk for at du tror godt om meg, frk. Makeløs! :)
Men jeg tror ikke heller jeg er sånn. Når noe først fenger interessen min (og det skal slett ikke mye til, faktisk), kan jeg snakke til jeg blir helt flau.
Jeg tror godt om alle leserne mine, jeg er overbevist om at de må være svært intelligente og sympatiske folk :-)