Kan man komme for sent til en begravelse?
Jeg våkner med stressa hjertebank etter å ha drømt at jeg kommer for sent til dagens begravelse. Tøysedrøm, jeg er riktignok litt sent ute til avtaler av og til men aldri når jeg skal noe viktig. Og det å begrave faren til en venninne er viktig. Dessuten skal ikke begravelsen begynne før klokken to, så jeg har god tid.Hører t-banen skramle inn på perrongen akkurat litt tidligere enn beregnet. Løper så fort jeg kan på høye hæler bort til stemplingsautomaten og småstormer bort til vogna. Trykker febrilsk på døråpneren mens banen skramler ut fra perrongen på vei til neste stasjon. Fuck! Neste bane går ikke før om 12 minutter, den har jeg ikke tid til å vente på.
Strener ut av stasjonen og ned mot bussene og rekker akkurat å se 31-bussen kjøre forbi. Tramper sinna den ene hælen hardt ned i asfalten - hvor mye uflaks er det mulig å ha? Heldigvis skimter jeg trikken der oppe i gata, ok så stopper den ikke utenfor Oslo S men den bringer meg hvertfall til byen.
Lystavlene på Oslo S forteller meg at de bygger nytt dobbeltspor og at det derfor blir buss for tog fra Skøyen og vestover. Erfaring forteller meg at dette kan komme til å ta tid. Klokken på mobilen stemmer ikke med armbåndsuret som ikke stemmer med NSB sin lysklokke, så det er umulig å si akkurat hvor dårlig tid jeg har til begravelsen men jeg vet at sjansen for å komme for sent øker med hvert minutt. Og man kommer virkelig ikke for sent til en begravelse.
Jeg sitter på toget og tripper. Jeg sitter på bussen og tripper. Jeg forbanner alle som skal av og på, jeg ser stygt på alle som kan utgjøre den minste forsinkelse. Klokken i bussen tilsier at jeg bare har veldig dårlig tid, min egen klokke tilsier at jeg har kritisk dårlig tid. Hva gjør jeg hvis jeg kommer for sent? Står utenfor kirken og venter? Lister meg respektløst inn?
Jeg beiner ut av bussen med retning taxiholdeplassen så fort det overhodet er mulig å løpe med ni og en halv ekstra cm under hælene. Holdeplassen er tom, ikke en taxi i sikte. Jeg klikker snart lunatic av dette, hva har jeg gjort for å fortjene så mye uflaks på en og samme dag? Jeg småløper nedover gaten, og hell og lykke - 100 meter lengre nede kommer en bil kjørende med lys på taket. Jeg praier taxien, setter ett ben inn i baksetet og ber han kjøre meg til kirken. Det går ikke, sier sjåføren, han må kjøre bort til holdeplassen. Det er ingen der! sier jeg - sikkert alt for høyt. Joda, det er det, sier han. VÆR SÅ SNILL, roper jeg fortvilet. Jeg skal i en begravelse, den begynner klokken to! "Du må gå bort til holdeplassen, sier han.
Jeg moser bildøra igjen med all min desperasjon og begynner å jogge tilbake til holdeplassen. Sjåføren begynner å kjøre og idet han passerer meg ruller han ned vinduet og sier "Du hakke noe å være sur på meg for". Frekke satan! Er det ikke mulig å være litt fleksibel?!
Tilbake på taxiholdeplassen er det selvsagt ingen mennesker, tre ledige taxier og sadistjævelen sitter i den forrerste bilen. Jeg gir blanke, akkurat nå orker jeg ikke forholde meg til noe annet enn å komme meg til kirken. Han gir ikke blanke - når jeg for andre gang prøver å sette meg inn i bilen hans sier han at jeg får ta taxien bak, jeg som er så sur. Herregud - hvem er det som er blid når man skal i begravelse - og i tillegg er sykelig sent ute fordi universet har bestemt seg for å fucke opp?
Jeg kommer meg inn i bilen bak og sjåføren der lurer på hva som skjedde med han i bilen foran. Ville han ikke kjøre deg? sier han. Hikst. Snufs. Hikst. Nei, sier jeg. Jeg er så sinna, så stressa og så desperat at jeg sitter i taxien på vei til kirken og griner. Vel pleier jeg å tørke mye tårer i begravelser, men ikke før seremonien begynner.
Jeg er lister meg som soleklart sistemann inn i kirken - men jeg rekker det, de har ikke begynt ennå. Og på vei tilbake har jeg betraktelig mer flaks med transporten.
Etiketter: Livet liksom
Based on a true story? Jeg kjenner meg igjen, frykten for å komme for sent til viktige ting.
Men jeg kjenner meg også igjen i valget av kollektiv transport. Vi er nok nesten naboer ;-) Beskrivelsen din ble vel for god :-)
Mvh Gretten som har en ok retningssans.
Himmel og hav, noe så unødvendig av drosjemannen... Bra du rakk begravelsen da.
gretten: jepp, det var gårsdagen min. den tok seg heldigvis litt opp etterhvert. kanskje jeg jugde om beskrivelsen av transport? :-)
balanse: ja ikke sant? for en dust!
Det er det verste jeg har hørt! Så utrolig uempatisk. Men hvem har vel hørt om en empatisk drosjesjåfør.
Allikevel klarer jeg ikke å befri meg fra tanken på at dagen kanskje hadde blitt litt letter om du hadde valgt mer fornuftige sko... ;-)
Men kan man egentlig komme for sent til en begravelse? Selve sermonien ja, men det er jo liksom for sent allerede...
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med spørsmål til gretten ref. signatur:)
Bilturist (haha, morsomt navn): Jada, jada, flate sko er alltid mest praktist. Men så er man jo forfengelig også da, og hadde ikke planlagt en sånn psycho tur for å komme frem. Empatiske taxisjåfører fins faktisk, det oppdaget jeg da jeg haltet rundt på krykker i vinter :-)
Egoisten: Jeg snakket om seremonien, jeg er ikke dypere enn det :-) Gretten har stjålet greia di. Aner jeg et lite oppgjør?
Ego: Det tok sin tid det der ;-)
Frøken M: Vi kommer til å kjøre en helvetes skittenstøysvask i full offentlighet nå.
Yay, sommeraction! Si fra når dere skal slåss, jeg vil se på. Mere blod!
Mvh Frøkna som også har lyst på signatur men som ikke tør pga noen svært lite imponerende biceps.
Må innrømme at jeg også har stjålet greia di ved et par anledninger egoisten.. Var ikke klar over at du hadde copyright, synes liksom det er flere som gjør det samme.
Minneapolise - som skammer seg litt, men sikkert kommer til å gjøre det igjen allikevel
Blod blir det nok ikke, men jeg skal bitch slap'e realt.
HÆÆÆ? Det var innholdet i gretten sin signatur jeg snakket om da:) Men glem nå det da..
Jeg har da ingen copyright på annet enn selve "åtgaumsforvaltar". Hvis dere begynner å bruke det runtomkring, vel da blir jeg ufin å ha med å gjøre..Da sette jeg meg på dere!
Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med pondus!