Hva vil det si å skrive bra?
Stakkars Frid Ingulstad. Ikke får hun være med i det gode selskap i Forfatterforeningen og i følge dagbladet.no er det ingen som har hørt om henne. Det siste syns jeg er mer enn litt pussig - hun har solgt over en million bøker og de menneskene som har lest dem må vel ha fått med seg navnet på forfatteren? Uansett, jeg er som tidligere nevnt ikke folkelig (hah!) så jeg leser selvsagt ikke kiosklitteratur. Derfor har jeg frem til nå ikke visst noe som helst om Frids litterære talenter, men i dag har hun en kronikk på trykk i Aftenposten. Og jammen skriver dama dårlig!
Men hva er det egentlig å skrive bra? Er lettlest det samme som godt skrevet - eller er det det motsatte? Kafkas Prosessen er et slit å komme seg gjennom - og kan man da si at det er en velskrevet bok? Hvis du slåss mot lysten til å slenge boka i veggen etter hvert eneste avsnitt men kanskje sitter igjen med noen kloke tanker og refleksjoner etter at du har kjempet deg gjennom noen hundre sider, er forfatteren da en dyktig skribent? Eller hvis handlingen er så spennende at du ikke klarer å legge fra deg boken, men du har glemt hele persongalleriet i det øyeblikket du har lest siste side - er det da godt eller dårlig skrevet?
Innimellom mistenker jeg de som har karret seg gjennom allslags tungleste klassikere for å smøre litt ekstra tjukt på når de forteller oss andre hvor fantastisk bra bøker dette er. For da slipper de kanskje å pines over hvor mye tid og energi de har kastet vekk på å lese noe de fint kunne klart seg uten.
Men hva er det egentlig å skrive bra? Er lettlest det samme som godt skrevet - eller er det det motsatte? Kafkas Prosessen er et slit å komme seg gjennom - og kan man da si at det er en velskrevet bok? Hvis du slåss mot lysten til å slenge boka i veggen etter hvert eneste avsnitt men kanskje sitter igjen med noen kloke tanker og refleksjoner etter at du har kjempet deg gjennom noen hundre sider, er forfatteren da en dyktig skribent? Eller hvis handlingen er så spennende at du ikke klarer å legge fra deg boken, men du har glemt hele persongalleriet i det øyeblikket du har lest siste side - er det da godt eller dårlig skrevet?
Innimellom mistenker jeg de som har karret seg gjennom allslags tungleste klassikere for å smøre litt ekstra tjukt på når de forteller oss andre hvor fantastisk bra bøker dette er. For da slipper de kanskje å pines over hvor mye tid og energi de har kastet vekk på å lese noe de fint kunne klart seg uten.
Etiketter: Ting jeg ikke visste
Hele forfatterforeningen er en obskur klubb uten forankring i virkeligheten.
De ville nok ikke hatt meg som medlem heller, til tross for at jeg har solgt ganske FÅ bøker. Så det er ikke bare misunnelsesfaktoren som driver dem (selv om den spiller inn) når de kødder med ikke-medlemmer, forfattere som ikke er eller ønsker å være med i det "gode" selskap. Det er også pur elitetnkning, en nedlatenhet mot de som de mener ikke hører hjemme i det gode selskap.
Men jeg ønsker heller ikke å være medlem. Så jeg er enig med dem der (at jeg ikke hører hjemme der)...
For å svare på spørsmålet ditt: Det finnes ikke eller burde ikke finnes noen kriterier for hva det vil si å skrive bra. Det, som alt annet kommer an på synsvinkel. Min holdning er at de som utgir gjennom etablerte forlag utgir dårlige bøker. Historien og skrivingen var kanskje bra FØR de ble maltraktert av forlaget, men etterpå er de generelt sett noe møkk. Jeg har vært igjennom prossessen flere ganger, og genrelt sett kan jeg si at de ønsker å utgi SINE bøker, ikke dine. Min bok, Drømmer Tilhører Natten ble forandret, omskrevet totalt før jeg endelig fikk nok og sa jeg ikke ønsket å ha noe mer med dem å gjøre. Det jeg ga ut på eget forlag, med mine venner som konsulenter ble uendelig bedre.
Min holdnin er at ingen bør ha noe med forlagene å gjøre.
Jeg syns du er litt i overkant kategorisk. Mener du virkelig at ingenting av det som utgis av etablerte forlag er godt skrevet? Det er en temmelig drøy påstand, for å si det mildt.
Dessuten er jeg ikke enig i at det ikke fins noen som helst kriterier for hva det vil si å skrive bra. Selvsagt gjør det det. Flyt i språket og gode formuleringer er to eksempler.
Det er synd å si det men jeg syns nesten du høres litt bitter ut jeg.
Bitter? Tvert om. Det at jeg ikke kom til enighet med forlagene om en utgivelse er det beste som har hendt meg. Det føltes ikke særlig hyggelig da det skjedde. Man fikk fjernet ganske mange blår i øynene, men det er jo bra det også. Og i ettertid ble det en klar fordel som sagt.
Jeg sier ikke at det ALDRI har blitt utgitt gode bøker på etablerte forlag, men det er til tross for, ikke på grunn av de etablerte forlagene.
Det du nevnte som kriterier er egentlig ikke det, men slevsagte ting. Uenigheten går nok litt dypere enn som så.
Drøye påstander er forøvrig flotte påstander. Det er synd å si det, men du høres faktisk litt såret ut på de etablerte forlagenes vegne...
Det var da et veldig folkelig siste avsnitt De hadde der, frøken :) tenker enkelte på forfatterbloggen ville likt den en del mindre enn jeg gjorde.
Amos, siden jeg sitter midt i prosessen du beskriver, tillater jeg meg å være uenig. Forlagene kan gjøre en bok bedre. Dessuten har forfatteren siste ord, og hvis du gjør som meg og sikrer deg kontrakt på at boka uansett skal utgis før redigeringsprosessen starter, faller argumentasjonen på sin egen urimelighet.
Du har fått dreis på dette med korte innlegg forresten, fr. makeløs. Jeg skal ha deg som forbilde der.
selvfølgelig, hvis du definerer hvem du mener med "etablerte forlag" kan det være du får meg på gli ... bransjen er jo ikke akkurat perfekt.
amos: haha, såret på vegne av forlagene? nei, hvorfor i all verden skulle jeg være det, jeg har da ingenting med dem å gjøre :)
esquil: det er sant, det var skummelt lite elitistisk av meg. dette går i feil retning, hjelp! :)
det er alltid hyggelig å være forbilledlig, men hvis det er lengden det går på så er det veldig mange som skriver veldig veldig mye kortere poster enn meg.
Å definere litteratur som "god" eller "dårlig" blir for meg en subjektiv sak. I min tid som bibliotekar yndet jeg å si at "god litteratur er litteratur som får leseren til å få lyst til å lese mer". Så får det bli opp til den enkelte hva det er de synes er bra.
Etter mitt syn så er det leseopplevelsen som bestemmer om boken er god eller dårlig. Bøker som øker lesegleden er gode bøker. Bøker som tilfører leseren noe verdifullt, om det så "bare" er et pusterom i en ellers hektisk hverdag, er gode bøker.Bøker som krever mer av leseren kan også være gode bøker. Det avhenger veldig av hva man er ute etter.
I perioder med mye fagstoff i studier eller jobb kan det kanskje være at en lettlest Marian Keyes-bok er midt i blinken når man skal koble av.
En ting som irriterer meg i forhold til snakk om god og dårlig litteratur, er at folk er så opptatt på å fokusere på hva de IKKE liker. Jeg vil mye heller høre om hva som ga dem en god opplevelse. Tips om bøker som kanskje vil gi meg det samme.
Og da snakker jeg ikke om de bøkene folk skryter på seg å ha lest for å imponere.
Om folk sier litt om hvorfor de likte den også, så kan jeg vurdere om det er den type bok jeg er ute etter der og da. Noen ganger vil man ha lettlest underholdning, andre ganger vil man kanskje ha litt "tyngre" bøker.