Frøken Makeløs

Jeg begynte med å vaske opp. Så skulle jeg bare tørke vekk en flekk fra kjøkkendøren og så i vårsolen ble det brått skremmende klart hvor skitten den var. Jeg visste ikke en gang at dører kunne bli skitne jeg. Så vasket jeg dørene. Og siden jeg først var i gang vasket jeg gulvene også. Jeg merket at det luktet veldig godt fra badet, ordentlig rent liksom. Det var litt pussig siden det også absolutt burde vaskes men jeg overbeviste meg selv om at jeg er den typen jente hvis bad luktet blomster og jordbær sånn nesten uansett. Så vasket jeg videre - tørket støv av radiatorer, lister, karmer, vasket speil og komfyr så alt ble gullende rent. Så var det bare badet igjen - og det luktet jo som en drøm allerede.

Og det var det jo en god grunn til. Halve innholdet i min nyinnkjøpte Natusan baby softwash lå som et tjukt, seigt (men velluktende) lag over vaskemaskinen og på gulvet. Jeg burde jo klage på kjøpet, den skal jo ikke lekke sånn! Men jeg har blogget om sadistkidsa på Meny før - jeg bare gidder ikke krangle med dem.

Og nå skal jeg sy ned en kjole som jeg har krympvasket. Sukk. I det minste er leiligheten ren.

Etiketter: Livet liksom