Frøken Makeløs

Som noen av dere nok har lagt merke til, så er ikke min kjære Örn særlig flink til å oppdatere bloggen sin for tiden. Ok, det var dagens understatement - den siste posten hans er datert 13. mars og han har skrevet totalt 18 poster i hele 2008. Begredelige greier.

Og siden jeg er ganske grei og sånn, så tenkte jeg å la han slippe til her litt sånn dann og vann. Jeg kan selvsagt ikke garantere for noe som helst og dere må muligens belage dere på ørlite høyere dingsebumsefaktor i hans poster enn i mine, men jeg tror at litt gjesteblogging kan komme til å bli riktig så bra.

Denne bloggen er jo blitt hur demokratisk som helst i det siste, derfor får dere nå anledning til å stemme over hvorvidt vi skal slippe til utlendingen her inne eller ei. I tillegg er kommentarfeltet åpent for alle som vil legge føringer for hva han skal skrive om. Tidligere har det jo handlet mye om ost og dingsebumser, men jeg mistenker at han nå vil benytte anledningen til å slenge litt med leppa om samboing med Frøkna og denslags. Hmpfr.

Etiketter: Diverse

Jeg knuste speilet mitt her om dagen, det store helfigurspeilet. Ikke bare var det en usedvanlig dårlig start på dagen, men det betyr jo at sju års ulykke er på vei i min retning og det høres ikke så forlystelig ut. Foreløpig er det å bli spontaninvitert på kaffe av en fremmed mann på gata (som nok trodde at han hadde flørta med meg en stund først - så feil kan man ta) det mest uvanlige som har hendt i etterkant av speilknusingen og strengt tatt er jeg usikker på om akkurat det er for ulykke å regne.

Det jeg imidlertid er litt bekymret for er hvordan det skal gå med påkledningen min fremover. Sjansen for katastrofal mismatching er jo i høyeste grad til stede i denne speilløse tilstanden og det kan virke som en god idé å ikke kjøpe nye klær men i stedet holde meg til gamle favoritter som jeg vet hvordan jeg kan kombinere. (Hjelp, hva sa jeg nå? "En god idé å ikke kjøpe nye klær"?! Iiihh!). Dessuten lurer jeg på om det er positivt eller negativt for selvbildet mitt å ikke ha noe helfigurspeil.

Kjæresten har overhodet ikke noen forståelse for alle disse problemene og foreslo (fordi han er mann og det menn gjør er å finne løsninger på kvinners problemer, i stedet for å bare høre på at vi sutrer og surrer - som jo er det vi egentlig vil) at jeg rett og slett kjøpte et nytt speil.

"Men da må jeg jo på Ikea da," sa jeg. "Åh, vi kan dra på Ikea, du og jeg!"

Da ble han helt stille gitt. Sett sånt.

Etiketter: Fashion, Livet liksom

Warning

When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn't go, and doesn't suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we've no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I'm tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
I shall go out in my slippers in the rain
And pick flowers in other people's gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read the papers.

But maybe I ought to practice a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph

Etiketter: Gamle og nye perler

Jeg har endelig utført dette stuntet på sjefen min. Når hun i en (hvertfall delvis) seriøs diskusjon om arbeidsmiljøet på jobb sier at hun gjerne vil ha flere practical jokes på kontoret, så burde hun ganske enkelt forvente at noe sånt som dette vil skje.

Dog er jeg litt usikker på om jeg burde bli smigret eller snurt over at hun ikke skjønte at det var jeg som hadde gjort det før hun hadde spurt tre av mine mannlige kolleger om det var de som var den skyldige. Tøyser menn mer enn kvinner? Blir jeg ansett som en kjedelig snerpe på jobb? Trodde hun ikke at jeg hadde datakunnskaper nok til å utføre et sånt stunt (og jeg som er it-girl og alt, hmpfr)?

Vel, moro var det lell så nå overrekker jeg stafettpinnen til dere alle. Sjefer trenger å tøyses litt med, særlig når det er sommer og sånn.

(Btw; Det spiller visst ingen rolle om man trykker alt gr+piltast eller ctrl+alt+piltast, resultatet blir det samme)

Etiketter: Livet liksom