Frøken Makeløs

Life holds one great but quite commonplace mystery. Though shared by each of us and known to all, it seldom rates a second thought. That mystery, which most of us take for granted and never think twice about, is time. Calendars and clocks exist to measure time, but that signifies little because we all know that an hour can seem as an eternity or pass in a flash, according to how we spend it.

Time is life itself, and life resides in the human heart.

Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av tiden - hvordan den noen ganger flyr avgårde mens den andre ganger er seig som sirup. Særlig da jeg var liten var dette et fascinerende konsept fordi jeg da hadde mye mindre innflytelse på de situasjonene hvor tiden gikk sakte enn jeg har nå. Som barn kjeder man seg jo innimellom, nå kan jeg ikke huske sist gang det skjedde. Derimot syns jeg tiden bare går fortere og fortere - jeg holder på å bli gammel!

Jeg antar at denne fascinasjonen er noe av grunnen til at en av mine favorittbøker er Momo - kampen om tiden av Michael Ende (han som også skrev Den uendelige historien). Boken handler om lille Momo som alle er så glade i, hun har nemlig all tid i verden til å lytte til det andre forteller. Hennes verden snus på hodet når de grå herrene dukker opp og begynner å overtale folk til å sette inn tiden sin i deres Tidssparebank. Ved å stadig "spare" mer og mer tid glemmer folk å leve her og nå, og livene deres blir preget av stress og kav. Gjennom et modig stunt klarer til slutt vår heltinne å redde menneskeheten og alt ender godt, akkurat som det skal i eventyr.

Etiketter: Gamle og nye perler